Bildet

Er det sant det vi ser på skjermen? Ved å endre bildeutsnitt kan man forandre nokså mye på budskapet i bildet man viser. Som et lite eksempel; se på bildene nedenfor. Det samme bildet brukes på to vidt forskjellige måter.

I tillegg til at bildeutsnittet er endret så er undertekstene også meget avgjørende for hvordan vi tolker bildet. Musikk kan ofte ha en lignende effekt på et videoklipp 

Utsnitt

Vinkel

Hvis man filmer noe nedenfra kalles dette undervinklet eller frøperspektiv. Denne teknikken brukes for å understreke at noe er stort og mektig. Skal man f.eks. få fram at pøbelen i klassen er svært stor og slem kan man filme vedkommende nedenifra!

Man kan selvfølgelig også filme noe ovenifra. Dette kalles overvinklet eller fugleperspektiv. Dersom du etter å ha filmet pøbelen i eksempelet over ønsker å få fram hvor liten og hjelpesløs "offeret" til pøbelen er, kan du filme denne personen ovenfra.
I eksemplene ovenfor blir kameraet på en måte øynene til de to personene som ser på hverandre.

Vidvinkel oppnås ved å bruke en spesiell linse på kameraet. Perspektivet strekkes ut i dybden. Ofte kalles dette for "fisheye". Dette finner du ofte som en effekt som det går an å legge på bilder i et bildemanipuleringsprogram på PC.


Bildekomposisjon

 

OBS! Fyll bilderuten. En svært vanlig feil er f.eks. å legge hodene til de menneskene man filmer midt i bildet. Dette skaper mye tomrom øverst i bildet, som i eksempelet til venstre. I eksempelet til høyre er det riktig. Her har den som filmet også gått litt nærmere for å få et bedre bilde.

  
I nærbilder av ansikter er det vanlig å kutte litt øverst av hodet. Gi også plass i bildet for bevegelse og blikkretning. I eksempelet til venstre er det mest "luft" på feil side i tillegg til at litt av haken er kuttet. Det er bedre å kutte litt av toppen av hodet i stedet for haken. til høyre ser du et "riktigere" eksempel med mest plass i den retningen vedkommende ser

  
Vær også oppmerksom på forholdet mellom forgrunn og bakgrunnen. Sterke farger og mye bevegelse tiltrekker seg seernes oppmerksomhet. Pass på at blikkfanget havner der det skal! Den rød bilen i dette eksempelt tar mye oppmerksomhet fra personen som snakker. Hvis bilen er i bevegelse er det ekstra ille!

 
I vesten pleier vi å "lese" bilder fra venstre mot høyre. I østlige deler av verden "leses" ofte bilder motsatt vei. Eksemplet nedenfor viser at dette kan gi helt forskjellige tolkninger.

Lys og farger påvirker også tolkningen av bilder. Varme farger og lys oppleves som nært, kalde farger og mørke oppleves som fjernt. 


Kamerabevegelse
Som en grei tommelfingerregel kan man si at kameraet bør stå på stativ. Dette er spesielt viktig når man har zoomet inn på utsnittet. Håndholdt kamera blir fort vinglete og slitsomt å se på. I enkelte tilfeller kan det være en effekt at kamera humper litt. Skal man vise at en person sjangler, kan man filme håndholdt og vingle litt ekstra på kameraet.

Panorering - Dette er å snu på kameraet "sidelengs" når det står på stativ, d.v.s. for å beskrive noe som skjer i en horisontal linje. 

Tilting - Dette er å bevege kameraet ovenfra og nedover eller omvendt når det står på stativ. En slik kamerabevegelse brukes for å beskrive en vertikal linje.

Kjøring - Dette er å flytte kameraet når man filmer. Under profesjonell filming har man egne traller til dette. For oss uten så mye penger kan en kontorstol eller en rullestol gjøre nytten. Dette fungerer best hvis underlaget er jevnt. Du bør nok øve på dette noen ganger før man gjør opptak. Det kan være vanskelig å få til en jevn og fin kjøring.

Elevering - Dette er å flytte kameraet i høyderetningen når man filmer for å beskrive en vertikal handling. I profesjonell filming bruker man egne kraner til dette.

Zooming - Som en liten grunnregel: ikke zoom under filming hvis det ikke har betydning for innholdet. Ønsker man å "avsløre" noe av omgivelsene gradvis zoomer man ut. Zooming innover brukes stort sett for å understreke en detalj. Det beste er å zoome inn eller ut før man starter opptaket d.v.s. bruke et fast utsnitt. 

Bildehastighet - Skal man gjøre noe med bildehastigheten gjør man stort sett dette når man redigerer. Sakte film er nokså mye brukt; både på romantiske scener og heftige actionscener. Hvor sakte filmen skal gå avhenger fra situasjon til situasjon.
 
Fortfilm brukes også i enkelte tilfeller. Dette gir nesten alltid en humoristisk effekt. Ønsker man å lage en film som skal se gammel ut kan det være en mulighet å kjøre filmen litt raskere fordi det er slik vi har sett de gamle stumfilmene.

Bevegelse- og blikkretning
Bevegelse- og blikkretningen i filmen er nært knyttet til klippingen, kameraets posisjon og bevegelsen i bildet. Skuespillernes blikk og bevegelse foregår i en retning, og denne retningen blir bestemt av kameraets posisjon. Hvis kamera ikke står på samme side av bevegelsesretningen skjer det et 'aksebrudd'. (Se nedenfor)