Når to eller flere bilder med forskjellig innhold og budskap settes etter hverandre, kan vi få et nytt budskap eller innhold som er forskjellig fra bildene hver for seg. Dette gjør det mulig for oss å fortelle en historie med bilder som strekker seg over tid og som foregår på ulike steder. Av de ulike typer bildefortellinger vi til daglig møter, kan nevnes: Fotonoveller (i ukeblad), tegneserier, bildebøker, film og video.
Når vi setter bildene/scenene etter hverandre i film/video sier vi at vi 'klipper' eller 'redigerer' filmen. Vi 'klipper' filmen, rett og slett fordi vi kan fortelle vår historie bedre på den måten. Det finns forskjellige måter å 'klippe' en filmfortelling på:
Tidsforkortende klipp
En hendelse som i virkeligheten varer flere timer kan f.eks. 'klippes' ned til noen minutter uten at det går ut over forståelsen av hendelsen. (Eksempel: En togtur kan 'klippes' slik at vi ser personen bare når han går på og av toget.)
Alt som ikke er viktig for fortellingen utelater vi. Eller sagt på en annen måte: Hvert bilde i filmen bør ha betydning for fortellingen. Det er ikke nok at et bilde er 'pent' eller 'morsomt'. Hvis det ikke har noe med filmens innhold å gjøre, så klipp det bort!
Alt som ikke er viktig for fortellingen utelater vi. Eller sagt på en annen måte: Hvert bilde i filmen bør ha betydning for fortellingen. Det er ikke nok at et bilde er 'pent' eller 'morsomt'. Hvis det ikke har noe med filmens innhold å gjøre, så klipp det bort!
Bevegelsesklipp
For å skape flyt og tempo i de bevegelser som foregår i handlingen tar vi ofte opp samme scene fra flere forskjellige vinkler og utsnitt for så å veksle mellom dem i 'klippingen'. Et 'klipp' fra et stort utsnitt til et nært utsnitt vil på denne måten kunne gli ubemerket hen. (Eksempel: En person som drikker brus kan 'klippes' fra stort til nært når vedkommende løfter armen for å drikke.) Pass imidlertid på at bevegelses- og blikkretningen er den samme fra scene til scene!
Klipp i tid og rom
Når vi 'klipper' forflytter vi oss samtidig i filmfortellingens tid og rom. D.v.s. vi kan forflytte oss fra morgen til kveld eller fra kjøkkenet hjemme til Rådhusplassen i Oslo,
- alt etter hva handlingen krever. Vi kan også 'klippe' slik at vi ser hva som skjer to forskjellige steder på samme tid (Parallellklipp), eller slik at vi ser hvordan det ser ut på samme sted på to forskjellige tider (Tidshopp).
- alt etter hva handlingen krever. Vi kan også 'klippe' slik at vi ser hva som skjer to forskjellige steder på samme tid (Parallellklipp), eller slik at vi ser hvordan det ser ut på samme sted på to forskjellige tider (Tidshopp).
Assosiativ klipping
Bildenes egenskap til å forandre et buskap eller innhold når de blir satt ved siden av hverandre kan også utnyttes kreativt på andre måter. Mange av oss har det slik at vi sammenligner eller får assosiasjoner når vi ser et eller annet. Denne egenskap kan vi utnytte bevisst i måten vi 'klipper' og forteller vår historie på, ved rett og slett vise slike tankekoblinger. (Vi kan f.eks. 'klippe' fra en møteforsamling til en kaklende hønsegård.)
Lyd
Lyden er sammen med bildet med på å gjøre filmen mer "virkelig". Mange har lett for å glemme lyden som virkemiddel. Ofte blir det slik at man bare lar lyden følge bildet i stedet for å utnytte lydens mange kreative muligheter. Vi kan f.eks. selv bestemme når vinden skal suse, når biene skal surre, når fuglene skal synge og når hunden skal gjø i det fjerne...
Man kan "jukse" like mye med lyden som man kan med bildet! Det er derfor viktig at du tenker i gjennom hva du vil at publikum skal høre i forhold til bildet. På samme måte som med bildet kan vi 'fokusere' og 'lage utsnitt' i lydbildet. F.eks. kan vi kalle dråpedrypp for 'nærbilde' og regnskyll for 'totalbilde' Vi kan også tilføre bildet ulike lydeffekter for å understreke punkter i handlingen. F.eks. kan det legges inn tordenskral i regnværet. Lyden kan også fortelle om noe som skjer utenfor bildet.
Man kan "jukse" like mye med lyden som man kan med bildet! Det er derfor viktig at du tenker i gjennom hva du vil at publikum skal høre i forhold til bildet. På samme måte som med bildet kan vi 'fokusere' og 'lage utsnitt' i lydbildet. F.eks. kan vi kalle dråpedrypp for 'nærbilde' og regnskyll for 'totalbilde' Vi kan også tilføre bildet ulike lydeffekter for å understreke punkter i handlingen. F.eks. kan det legges inn tordenskral i regnværet. Lyden kan også fortelle om noe som skjer utenfor bildet.
Musikk
Valg av musikk kan påvirke stemningen og uttrykket i filmen. Trist musikk kan gjøre en lystig scene svært sørgmodig og omvendt! Tenk derfor nøye gjennom innholdet og budskapet i det du vil fortelle før du velger musikk. Musikk kan være stemningsskapende, kontrastskapende, understrekende og temabærende m.m.Musikk kan imidlertid også 'ødelegge' hvis man pøser på gjennom hele filmen.
Eksempel:
Hvis en person som løper ledsages av 'skummel' musikk får seerne inntrykk av at han flykter fra noe. Hvis samme scene ledsages av 'glad' musikk får seerne inntrykk av at personen er på vei til noe hyggelig.